Tanngnissing

Tanngnissing er et relativt vanlig problem. Man regner med at om lag 5 prosent av den voksne befolkning i perioder er plaget med denne tilstanden.
De fleste gnisser tenner om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg.

Tegn på tanngnissing
Om man over lengre tid har vært plaget med tanngnissing, vil man kunne se dette på tennene. Disse blir slitt og får rette kanter. Man kan også slite seg gjennom det ytterste laget på tannen (emaljen) slik at tannbenet (dentinet) blir synlig.
Dette kan føre til at tennene blir mer ømfintlige og følsomme i det daglige.

Tanngnissing/-pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekk-dannelser i tennene.

De som gnisser tenner om natten kan våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine.

Behandling av tanngnissing
Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med psykisk stress. Det kan for eksempel dreie seg om travle eksamensperioder eller en vanskelig jobb- eller familiesituasjon.
Det kan derfor være en fordel å utføre avslapningsøvelser før innsovning (autogen trening). Om kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten.

Dersom dette ikke er tilstrekkelig, og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Denne er vanligvis laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter.
Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre, samt hodepine reduseres.

Ved langvarig og alvorlig tanngnissing kan tennene etter hvert bli svært slitte. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene enten ved hjelp av fyllinger eller med kroner. Dette kan være en kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse trygdestøtte. Det er tannlegen som vil vurdere om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.